Dudh chai.

Jeg greier å skli inn i India på mange måter. Jeg tar ofte på meg bindi (klistremerke mellom øyenbrynene, ofte rund) som en del av antrekket, jeg går med kurta (lang, løs topp), jeg har null problemer med sitte-på-huk-toaletter, jeg spiser ris, chapati og grønnsaker med hånda – og snakker hindi, så klart. Men det er én ting jeg ikke greier helt å inkorporere i min indiske hverdag, og det er den evinnelige teen. De som kjenner meg veit at jeg elsker te – jeg drikker flere kopper om dagen, og ønsker meg te til jul og bursdager. Forskjellen på meg og den jevne inder er at sistnevnte drikker teen sin med masse melk og kanskje med opptil en spiseskje eller to med sukker i én kopp, mens jeg bare drikker.. te. Med vann.

Ordet på hindi for te er chai, og det er antagelig derfra navnet på vår kjære chai latte, den dyre kaffebarversjonen med tykt melkeskum på toppen, kommer fra. På hindi sier man også «melkete» (latte betyr jo melk på italiensk) når man bestiller den typen te som jeg beskrev ovenfor – dudh chai, men i motsetning til på Stockfleths eller Kaffebrenneriet serveres indisk chai latte enten i små glass (så man nesten brenner seg på fingrene når man drikker den), små plastglass (som så kastes rett på bakken der man står etterpå) eller i små leirkopper. Det finnes en chaiwalla (temann) på hvert gatehjørne i hele India, og en kopp koster så lite at det nesten ikke er verdt å nevne en gang. Men her skilles veiene til meg og den jevne inder, og jeg ber isteden om å få nibbo chai, chinni ke bina (sitronte uten sukker) – som den rare, hvite utlendingen jeg tross alt er.

Johan er den definitive  chaientusiasten blant oss, og man kan stadig høre hans optimistiske spørsmål, «skal vi ta en chai?».

Reklamer

Om å drikke te.

Jeg er et tedrikkende nattdyr. Jeg tuller meg inn i et pledd, lister meg bort til kjøkkenbenken, tar ut en liten og svart kasserolle som jeg fyller med vann og setter på høyeste varme på ei av kokeplatene. Vannkokeren bråker for mye klokka 00:43 om natta. Jeg har fem sorter løsvekt-te, og alle sammen må man bråke litt for å drikke, hvertfall i et så stille hus som huset vårt er etter midnatt. Knitre, knitre..

DSC_3144

 Jeg har store Indiska-kopper som jeg fyller med flere desiliter te om gangen.

DSC_3150

Jeg lar alltid tehjertet mitt (ja, den har hjerteform) ligge i for lenge så det blir en bitter og glemsom smak på teen min. Men noen ganger har jeg oppi honning, og da er det ikke så farlig om jeg glemmer den litt.

DSC_3159

I natt falt valget på mango.

DSC_3148

Værsågod.