Gjestefotografen ved navn Rikke som fyller 6 i slutten av juni og begynner i 1. klasse til høsten:
Selvsagt helt uvitende om at hennes kunstferdige arbeider blir publisert, men det var tross alt jeg som (ikke uten skrupler) lånte henne frøken D40. Her har dere et utvalg av Rikkes bilder:
Jeg tror vi som ser på oss sjøl som fotografer eller hobby-/amatørfotografer har mye å lære av barn. De har ikke alle de innlærte begrensningene som vi har plukka opp gjennom livet enda, og bryr seg ikke om objektet man vil ta bilde av er «litt for langt til høyre» eller om man ikke får med hodet til personen. Dessuten er barn så fryktelig nysgjerrige på alt, og går gjerne tett innpå noe for å kunne se skikkelig. Jeg kan jo snakke for meg sjøl: det hender ofte at jeg er lat og bare zoomer inn i stedet for å bruke beina.
Ved å gi et barn et kamera og fritt spillerom kan man lære mye om hvordan barna ser på verden. Deres «verden» er mindre enn vår, og de tar ofte bilde av ting inni huset, familiemedlemmer eller kosedyr. Jeg snakker av erfaring her. Da jeg var omtrent 10 år fikk jeg mitt første kamera av merket Olympus, selvfølgelig av typen man måtte ha film i for å bruke. Stakkars mamma og pappa som måtte betale for å fremkalle film etter film med bilder av ting på rommet mitt, dårlige sjølportretter, marsvinet og hamsteren vår og så videre.. De var ofte tatt altfor nærme sånn at det jeg prøvde å ta bilde av blei uklart. Men det var der det starta!
