So you think you can bike?

For én gangs skyld kom jeg tidlig hjem (les: kl. 20) fra biblioteket, så jeg tenkte å bruke litt av mitt voldsomme overskudd på å skrive litt om sykling i Nederland (ut fra erfaringer så langt fra Nijmegen). For en nordmann som har bodd tre år i Oslo og hovedsaklig sykla bysykkel for å «få litt trening» er det smått eksotisk å plutselig skulle bruke sykkelen som primært framkomstmiddel.

Det er visse ting som er viktige å si noe om når det gjelder den nederlandske sykkelkulturen. For det første: når du sitter på en sykkel og beveger deg på en sykkelvei er du konge. Ingenting skal kunne hindre deg i å komme deg dit du vil, og selv om du egentlig har vikeplikt noen ganger overholder du den sjeldent. Syklister befinner seg øverst i trafikkhierarkiet.

For det andre: du sykler (nesten) uansett hvor kort du skal, og går du avstander som overstiger 500 meter blir du uglesett. Jeg har allerede begynt å gjøre meg tanker om folk jeg ser som bruker apostlenes hester: «er sykkelen deres stjålet?», «er dekkene flate?», «var de ute på byen i går og var så fulle at de ikke kunne finne igjen sykkelen sin/ikke greide å sykle hjem?», osv., osv.

For det tredje: (nesten) alt kan transporteres på sykkelen. Sykkelvesker er et must, men om det så er en annen sykkel som skal transporteres gjør du det uten å løfte et øyelokk. Jeg så en mann som holdt en barnesykkel opp fra bakken med én hånd mens han sykla; en annen sykla mens han holdt én hånd på sitt eget styre og den andre på sykkelen han trilla parallellt med sin egen. (Denne øvelsen måtte jeg faktisk gjøre sjøl da jeg kjøpte meg sykkel: sykle hjem på den nye sykkelen mens jeg trilla den lånte ved siden av. Det gikk overraskende greit!)

Og, mens vi er inne på det: det du kan gjøre mens du går eller sitter på bussen kan du selvfølgelig også gjøre mens du sykler. Observasjoner så langt inkluderer skriving av SMS (uten å vise antydning til å ikke ha kontroll), snakking i telefon, røyking, spising av potetgull (det var snakk om en liten gjeng tenåringsgutter som hang rundt og spiste potetgull mens de sykla), i tillegg til transportering av ymse slag, som tidligere nevnt.

Og når du har sykla deg målretta fra A til B som seg hør og bør, og kanskje skrevet og lest et par SMSer på veien, er det på tide å parkere. Første, siste og mellomste bud er som følger: husk for guds skyld hvor du satte fra deg sykkelen din. (Ofte er den nemlig i selskap med et par hundre andre eksemplarer.)

Foreløpig er jeg fortsatt i «åh-alt-er-så-fint-og-eksotisk-fasen», så jeg synes det å sykle til og fra universitetet hver dag og få den forseggjorte sveisen omgjort til en forblåst høysåte eller bli overraska av en regnskur er sjarmerende og «en del av greia». Vi får se hvor lenge det varer!

Om å (ikke) komme i orden.

Jeg fikk meg sykkel før jeg fikk meg madrass. De første par dagene i Nijmegen følte jeg meg litt som et utenomjordisk vesen som faktisk gikk på beina, og da jeg gikk en tur til universitetet for å finne ut hvor studentadministrasjonen var og hvor jeg skulle møte opp første dagen gikk jeg til helt feil ende av campus. Da jeg spurte en nederlandsk student om veien fikk jeg til svar at det var skikkelig langt unna og at jeg helt klart burde ta bussen. Den andre nederlandske studenten nikka megetsigende, men jeg sa, «neida, det går fint, jeg bare går, jeg.» To uforstående blikk var alt jeg fikk til svar. Da jeg forklarte at jeg faktisk hadde gått helt fra Bottendaal (området der jeg bor) kunne jeg se at siste rest av forståelse rant ut av dem. Nå, etter snart tre uker på min nygamle svarte tohjuling, har jeg allerede begynt å irritere meg over de idiotene som går på sykkelveiene. (Ja, jeg vil heller kalle dem sykkelveier enn sykkelstier: det er egne trafikklys, og til og med egne felt i rundkjøringer der sykler har forkjørsrett.) Men mer om nederlendere og sykling i et annet innlegg.

Det å komme i orden har vist seg å ta ganske lang tid. De to første ukene på universitetet hadde jeg undervisning hver dag til klokka fem, og siden de fleste butikkene stenger klokka seks her i byen var det vanskelig å få gjort noe særlig med innkjøp. Jeg brukte kveldene på å vaske og ordne på et rotete og relativt skittent kjøkken, skyping og lesing av pensum. Denne uka begynte alle fagene på ordentlig, og jeg har jeg vært på biblioteket til en god stund etter solnedgang, for så å male rommet mitt før sengetid. Det er egentlig lettere å liste opp hva jeg har enn hva jeg ikke har av møbler, og jeg har fortsatt ikke fått endelig opptaksbrev fra Radboud Universiteit sånn at jeg kan få studielån.

Men sykkel har jeg i det minste skaffa, da. (Det er den svarte der på bildet.)