Opp med rota, ut i verden igjen.

Skal nok en gang rykke meg sjøl delvis opp med rota. Har tatt en vaksine, ordna visum og klipt håret kort. Det meste annet gjenstår, og nå er det under ei uke til bakken forsvinner under meg, grantrærne og høyballene forsvinner bak skyene, kapteinen snakker sprakende på dårlig engelsk over høyttalerne, flymaten kommer i små pakninger og øynene glir igjen til slutt etter at resten av flyet har sovna. Under meg er plutselig en av verdens tettest befolka byer, millioner av folk og løshunder og kuer som spiser søppel i gatene, slum og høye blanke hus side om side. Om ei uke slår den varme og fuktige lufta mot meg når jeg kommer ut av flyplassen i New Delhi med en stor sekk på ryggen og skal ta fatt på et nytt lite kapittel i livet som student. Hjemmet mitt de neste månedene blir hos en familie jeg enda ikke kjenner, i en viktig indisk by ved navn Varanasi. Der skal jeg sove, våkne, kanskje av at noen i familien vekker meg, kanskje av lyden av sykkelklokkene på rickshawene utafor, og jeg håper jeg kommer til å føle meg hjemme der, jeg håper familien liker meg, jeg håper jeg ikke gjør for mange kulturelle tabber, jeg håper jeg lærer masse hindi, jeg håper språktimene blir bra, jeg håper. Og jeg veit egentlig at det skal gå fint. I mens leser jeg «India» av Torbjørn Færøvik på trikken og ser ekstra godt på menneskene i Oslo.

Reklamer

Fortellingen «De tre rommene».

DSC_9716

God utsikt til andres privatliv? Check. Pappesker på gulvet? Check. Ekle skap og skitten komfyr? Check. Stygg taklampe? Check. Ny rammemadrass og gammel stol? Check. Positivt førsteinntrykk? Definitivt.

Men, la meg fortelle en historie: De tre rommene. Det var en gang ei jente som hadde problemer med å sovne fordi hun hadde flaksende sommerfugler i magen. Hun måtte allikevel opp kriminelt tidlig neste dag for å dra til Studentbyen og gjøre seg til leietaker. Det bar avsted, og da jenta og mora endelig nådde Studentbyen fikk jenta tre nøkler i handa. Dem skulle hun bruke på å låse opp tre forskjellige rom, og når hun hadde sett seg ut et av dem ville hun få 10 kvadratmeter og halve baderomsriket som lønn for strevet. Dette kunne jo ikke jenta takke nei til, og hun la i vei.  Inn i heisen og opp i svimlende høyder bar det. Jenta skulle se på et rom i 6. etasje, men der fant hun bare svinesti og oppvask, så hun bestemte seg for å prøve lykken på neste sted. De to siste nøklene i hånda hennes viste seg å være naborom, og hun vred hendene både lenge og vel før hun omsider bestemte seg for det rommet uten flekker på veggene. Jenta ble venner og vel forlikt med kundebehandlerinnen, og fikk dermed gjort seg til leietaker med 10 kvadrat og halve badet attåt. Om bæringa opp trappene til fjerde etasje kunne jeg også fortalt, men det var en annen historie.