Om barn og fotografering.

Gjestefotografen ved navn Rikke som fyller 6 i slutten av juni og begynner i 1. klasse til høsten:

DSC_0653

Selvsagt helt uvitende om at hennes kunstferdige arbeider blir publisert, men det var tross alt jeg som (ikke uten skrupler) lånte henne frøken D40. Her har dere et utvalg av Rikkes bilder:

DSC_0670DSC_0673DSC_0968DSC_0987DSC_0994DSC_0999DSC_2338DSC_3207DSC_3211DSC_3214DSC_3219DSC_3231DSC_3301DSC_3311DSC_3375

Jeg tror vi som ser på oss sjøl som fotografer eller hobby-/amatørfotografer har mye å lære av barn. De har ikke alle de innlærte begrensningene som vi har plukka opp gjennom livet enda, og bryr seg ikke om objektet man vil ta bilde av er «litt for langt til høyre» eller om man ikke får med hodet til personen. Dessuten er barn så fryktelig nysgjerrige på alt, og går gjerne tett innpå noe for å kunne se skikkelig. Jeg  kan jo snakke for meg sjøl: det hender ofte at jeg er lat og bare zoomer inn i stedet for å bruke beina.

Ved å gi et barn et kamera og fritt spillerom kan man lære mye om hvordan barna ser på verden. Deres «verden» er mindre enn vår, og de tar ofte bilde av ting inni huset, familiemedlemmer eller kosedyr. Jeg snakker av erfaring her. Da jeg var omtrent 10 år fikk jeg mitt første kamera av merket Olympus, selvfølgelig av typen man måtte ha film i for å bruke. Stakkars mamma og pappa som måtte betale for å fremkalle film etter film med bilder av ting på rommet mitt, dårlige sjølportretter, marsvinet og hamsteren vår  og så videre.. De var ofte tatt altfor nærme sånn at det jeg prøvde å ta bilde av blei uklart. Men det var der det starta!

Reklamer

Prosjekt «rein leikestue».

Møt niese nr. 1, Lotte:

DSC_0616

..og niese nr. 2, Rikke:

DSC_0856

Begge med «tip» for anledningen. Sitat, Lotte: «No e vi bangladeshiske jeinta alle tre!» En skal tidlig bangla-krøkes, må vite.

Vi har ei leikestue/dokkestue, evt. et lite mummihus (stryk det som ikke passer) i hagen som pappa bygde da søstra mi og jeg var små, og som nå om dagen kun blir brukt hver gang tantene får småfolkbesøk. Dermed går naturen sin gang, og gjør at det lille, gule huset både blir fullt av skitt, gress, spindelvev og døde insekter. Vi så oss rett og slett nødt til å sette i verk prosjekt «rein leikestue»! Jeg mener, når man får besøk av storebror og jentene for fire dager er det jo naturlig at de må settes litt i arbeid?

DSC_0562

Rikke var klar til innsats.

DSC_0573DSC_0578

Det blei støvsugd både høyt og lavt, og det var viktig å ta av seg på beina så all støvsuginga ikke var til ingen nytte:

DSC_0907

Så var det bare å sette alle kluter til!

DSC_0585DSC_0587DSC_0588DSC_0596DSC_0608DSC_0609

Sitat, Rikke: «Vainnet e så groskitat, asså!»

DSC_0901

«Hjælp te da, tante!»

DSC_0909DSC_0911DSC_0913DSC_0926