Inspirert av herr Kalvø: ting jeg liker med Norge.

Jeg leste nettopp «Ting vi liker med dette samfunnet» fra 2011 hos Are Kalvø (sjekk omfanget på kommentarfeltet der!), og syntes det var et så bra initiativ at jeg like godt bestemte meg for å lage en liknende liste. Nå hadde herr Kalvø crowdsourca sine punkter, men jeg tror jeg skal klare å komme på en del sjøl. Så værsågod, her er noe av det jeg setter aller mest pris på ved mitt kjære, lille land, delvis inspirert av lista i Are Kalvøs innlegg:

At man alltid kan være trygg på å få hjelp når man trenger det, det være seg av redningsetatene (ambulanse, brann eller et ukorrupt politi) – helt gratis.

Ja, i det hele tatt – tryggheten.

Godt vann i krana (her i Nederland smaker det.. kalk).

At man kan si «Jens» til statsministeren, og at man kan møte en fra regjering/storting på gata – det være seg i valgtider eller helt tilfeldig. Og slå av en prat.

Årstidene. Det er ikke alle i verden som har fire stykker.

At alle barn lærer å svømme og lese.

Allemannsretten. At man kan gå tur hvor man vil bare vi rydder etter oss, og at man kan sette opp telt hvor man vil (det kan man ikke her i Nederland).

At folk blir glade når det er sol, og strømmer til parkene selv om det bare er april og seksten grader. Og vind.

At vi hilser på hverandre når vi møtes i skog og mark, men aldri på gata.

NRK.

Konseptet «dugnad».

At det eneste stedet vi møter på en sikkerhetskontroll er på flyplassen.

Lokalaviser og festivaler.

Å ta Bergensbanen, og se hvordan landskapet endrer seg.

Jordbær og rips om sommeren, blåbær og epler om høsten.

Markjordbær

At ingen nasjonale markeringer kjennetegnes av militæroppvisninger, men heller folkefest i gatene for alle som vil delta.

Når toget stopper uten grunn, og folk som sitter ved siden av hverandre og ikke engang har hilst kommer i snakk fordi man endelig har noe som starter samtalen.

Russefeiring.

Pappapermisjon.

At vi kan snakke vårt eget språk med og forstå svensker og dansker, og at de forstår oss (sånn cirka). Og mangelen på standardtalespråk, men desto større dialektmangfold.

Norsk humor. (Ja, men tenk, da: Dagfinn Lyngbø, Ylvis, Raske Menn, Pernille Sørensen, Espen Beranek Holm, Nytt på nytt, Uti vår hage, .. Are Kalvø!)

Folk som leverer inn mista lommebøker og andre ting.

At skogen aldri er langt unna.

[Sett inn transportmiddel her] minutt for minutt.

At man kan ringe Opplysningen og spørre etter både telefonnumre og vaffeloppskrift.

Spleising. (Både et morsomt ord og betegnende for samfunnet.)

At sola nesten ikke går ned om sommeren.

Sommernatt

Reklamer

Norgesblues.

I kveld ligger jeg på sofaen. Tar en selvpålagt pustepause, hører på fine P2-podcaster og lukker øynene. Ser for meg skogkledde, grønne fjellsider, ulendt terreng, sola som skinner gjennom løvverk og lager bladskygger på bakken. Har litt Norgesblues. Det er en del av det å være i et annet land, en prosess man hele tida jobber seg igjennom.

(Bildet er fra en vandretur i Aurlandsdalen i sommer med pappa.)

Mitt lille land, du vil bli savna.

20. august sitter jeg på et fly ut av Norge, vekk fra fjell og trikkeskinner, vanndammer og bladskygger på kjøkkenskapene. Snart blir det namaste, India. Det blir kanskje veldig varmt, klamt og folksomt, det blir fargerikt og nye lukter, det blir vertsfamilie og nye eventyr for meg og frøken D40. Det blir hindigloser og stotring på et ganske fremmed språk, og .. masse annet som jeg sannsynligvis ikke kan forestille meg akkurat nå.