Det er larm i byen.

To dager på rad har jeg begitt meg ut i Oslosnøstormen for å løpe mellom forskjellige konserter med band som er mer eller mindre ukjente for meg. I dag er siste dagen med blått bånd med by:Larm på armen, og siden jeg var så «frekk» og tok bilder med speilrefleks uten pressekort på fredag kommer det noen bilder her.

Julie Stokkendal på Mono kl. 18:

Therese Aune på Rockefeller kl. 20:

Asha Ali på Blå kl. 21:30 (kveldens desiderte høydepunkt):

Maria Due på John Dee kl. 22:

Jeg så Kira Kira på Fisk & Vilt også, men gikk raskt ut igjen – det var en pine for ørene.

I går kveld, med Marthe Maren ved min side, så jeg både Giana Factory, Bjørn Hellfuck, The Deer Tracks, Ingrid Olava og Moddi, hvorav de to siste var klart kveldens beste. Ingrid Olava stilte opp i en muligens litt for kort svart kjole til at det var kledelig, og dertil tilhørende svarte skoletter, men spilte og sang som en gudinne. Hun fikk stående applaus og måtte inn igjen for å spille en sang aleine uten band for en stappfull sal på Folketeatret. Da siste tangent på pianoet var trykket ned så hun opp på publikum, smilte og sa «..hadet!», og løp av scenen. En halvtime etterpå var Moddi på scenen med to celloer, fiolinist, flygel, diverse eksotiske slagverk og bass. Selv hadde han to gitarer og et trekkspill, og sang så inderlig at jeg bare kunne lene meg tilbake og smile. I kveld blir siste kveld, og jeg skal sette meg ned og planlegge den nå snart, men det som er sikkert er at jeg skal se Kråkesølv på Sentrum Scene kl. 01:00 og at det kommer til å bli fantastisk.

Reklamer

Berg(en)tatt: byen.

Natt til mandag 7. desember sov jeg meg fra Oslo S til Bergen. Jeg skulle besøke mine to kjære venner Kristin og Birgitte (som jeg blei kjent med her, og som seinere var henholdsvis i Bangladesh med meg og i Palestina). Det betyr altså at jeg fikk omvisninger i byen både av en innflytterstudent og en innfødt, og i tillegg til byvandringer bare sammen med meg selv og frøken D40 resulterte det i følgende:

Mandag. Birgitte og jeg sniker oss inn på jussforelesning om menneskerettigheter etter at begge har sovet noen timer ekstra først. Vi spiser lunsj på studentsenteret der vi også er heldige og snubler over Kristin – med en øl i hånda etter å være ferdig med siste eksamen. Sistnevnte setter snuta hjemover mens Birgitte må jobbe, så jeg har Bergen sentrum for mine ensomme føtter. Med et turistkart i handa er jeg klar for å erobre byen, men det fikk bli med Torgalmenningen (der den sagnomsuste pepperkakebyen befinner seg) og en runde bak teateret (Den Nationale Scene) via Den Blå Steinen (samme som Tigeren i Oslo). Kristin og jeg tok en kveldskaffe på Det Lille Kaffekompaniet før hun føyk på eksamensfest og jeg blei henta hjem av Birgitte.

Tirsdag. Jeg spaserer hele veien fra Sandviken til studentsenteret i formiddagssol. Birgitte tipser meg om både drivhuset til Botanisk hage og å ta en tur ut på Nordnes, og bergensturisten så gjør. Der treffer jeg både en katt og noen kosedyr i et vindu. Så går jeg videre, uuut mot haavet, der mange har risset inn hjerter med initialer i.. Ettermiddagen tilbringes med Birgitte, som tar meg med til blant annet Troldhaugen. Der kan jeg konstatere at jeg er over et hode høyere enn Edvard Grieg. Det er mørkt og etter stengetid, men lysene står på i andre etasje. Så drar vi til Kristin på middag, men det har jeg ikke bilder av. Bruker omtrent tre timer på å lage vegetarlasagne. Verdt det.

Onsdag. Det blåser og regner, Birgitte og jeg kjemper oss ned til byen med den digre, svarte paraplyen hennes som skjold. Den får jeg låne med STRENG beskjed om å passe godt på den. Etter et mislykka forøk på å ta Rosenkrantztårnet i nærmere øyesyn kapitulerer jeg og rømmer inn på den fine kaffebaren ved Fløibanestasjonen. Etter en runde med jålekaffe og gulrotkake har jeg nytt mot, og drister meg opp på Fløyen med banen t/r. Blåser nesten av fjellet, og befinner meg på toppen av Bergen i max 11 minutter. Trasker inn og ut av en del små butikker i de brosteinsbelagte gatene før jeg innleder begynnelsen på slutten av mitt bergensbesøk med Kristin ved min side. Vi tilbringer endel tid inne på en bruktbutikk i Nygårdsgaten som selger CDer og denslags. Så leiker vi turister på museum, før kvelden for alvor gjør seg gjeldende, og vi møter Birgitte og noen andre folk for å gå på konsert med Alexander von Mehren.

Torsdag. Jeg toger hjem til Oslo (for å se Regina, men der var det ikke lov med kamera – uansett..). Fortsettelse følger.

Om min eksamenslesingssynd.

21. november begikk jeg en eksamenslesingssynd – jeg tok toget fra Oslo til Lund for å se Tegan and Sara. Jeg pakka med meg SUM1000-pensum, et klesskift, sovepose og andre nødvendigheter i en sprengt Berganssekk. Dette var altså lørdagen før onsdag 25. november, dagen da min første eksamen på Blindern fant sted. Jeg overnatta hos en couchsurfer, Klara  – student og klimaaktivist som nå befinner seg i byen alle snakker om. Hun lot meg sove på sofaen hennes i to netter (selv om jeg egentlig bare skulle sove der en natt – #togfail..). Uansett. T&S var fantastiske, selv om Tegan glemte teksten på Livingroom og selvom de spilte feil synkront på en The Con-sang (jeg tror det var Like O, like h). De smilte og prata. Ok, kanskje i overkant mye prat om IKEA (*host* Tegan) og et visst bord som hadde kranglete bein, og det var en jævla irriterende fyr som hele tida ropte diverse ting til dem. Sympatiske som de er, svarer de som regel også, men jeg tror det kom til et punkt. Og så sang vi Call it off sammen, alle sammen. Det var fint.

Astronautalis varma opp. Han var.. passe gæren, men alle elska ham til slutt.

Sara.

Tegan.

On the radio, uh-oh.

This is how it works
You’re young until you’re not
You love until you don’t
You try until you can’t
You laugh until you cry
You cry until you laugh
And everyone must breathe
Until their dying breath

No, this is how it works
You peer inside yourself
You take the things you like
And try to love the things you took
And then you take that love you made
And stick it into some
Someone else’s heart
Pumping someone else’s blood
And walking arm in arm
You hope it don’t get harmed
But even if it does
You’ll just do it all again

– Regina Spektor

And yes, henne skal man høre på, og se på, og beundre det nydelige pianospillet til. 10. desember, Rockefeller – lykke. Billetten ligger sammenbretta i lommeboka..

CocoRosie @ Cosmopolite.

På fredag hadde jeg det meget travelt. Jeg løp ut av lokalene til Håndverkeren i Oslo fra Ungdommens Klimatoppmøte og tok første trikk til Torshov. Klokka hadde allerede passert 21:30, og da jeg kom litt andpusten opp bakken til Soria Moria-huset med fine, gammeldagse søyler sammen med et par andre etternølere, slapp jeg inn med utskrevet billett i hånda. Jeg tok kameraet rundt halsen og gikk inn med garderobelappen innafor tightsen (i mangel på ei lomme). Resten er en eventyrlig historie om to søstre ved navn Bianca og Sierra som fikk enkelte publikummere til å strekke armene i været, vrikke på hoftene og lukke øynene. Vi skulle helst sett at de aldri gikk av scenen..

DSC_4275DSC_4321DSC_4327DSC_4340DSC_4363DSC_4376DSC_4382DSC_4420DSC_4447DSC_4475DSC_4480DSC_4540DSC_4554DSC_4556

Fine vaarloek stod et par meter unna meg, og har skrevet om konserten sånn at du som ikke var der kan bli dratt inn i eventyret, og sånn at du som var der kan gjenoppleve det i tankene.