Svikefulle solstråler.

Jeg lå på gresset mellom Sophus Bugge og idrettsbygningen. Det var uklipt, langt gress, og litt fuktig. Enkelte vepser bzzzzz’a rundt meg og ville ha fest på kiwiskallet som lå ved siden av meg og som nettopp hadde bekledd en saftig kiwi. Som jeg hadde spist. Ja. Og så lå jeg altså der – la meg ned, var egentlig litt trøtt. Led jo av akutt uglesyndrom natta i forveien.. Og da jeg lå der, med hatten over ansiktet for å skygge for sola (sånn som man ser på film – always wanted to try it), kjente jeg høstmelankolien blande seg ut med en solvarm dette-er-siste-rest-av-sommer-følelse. De siste solstråleetternølerne skapte hverdagsmagi, og jeg lukka øynene og ønska at det bare skulle vare og vare.

Så kom det en sky, vinden begynte å blåse kjøligere. Det var det. Høst.

Reklamer

Standstill.

To år med meldinger er lest og sletta. Meldinger helt fra våren totusenogsju. Meldinger som jeg hardnakka har spart på og som har gjort at innboksen alltid er full. Nå er den tom: jeg har ny mobil. Den billigste jeg fant på nettet – jeg merker at ting som var viktig da jeg var 15-16 ikke er så viktige lengre.

Det er blåsøndag, det er masse uvaska klesvask, det er semiblå himmel, det er høstluft som siver inn mellom gardinene, det er dører som er lukket.

DSC_0952

Det er svarthvittfilm i et gammelnytt kamera, og snart tid for å gå ut.