Trikking i Göteborg.

Jeg tror mitt favorittmotiv er mennesker, helst mennesker som er fullstendig uvitende om at det er noen som fotograferer dem. Ber høyere makter om unnskyld for at jeg legger ut bilder av disse fine intetanende trikkepassasjerene, men jeg blei så oppslukt den ettermiddagen på trikken, da vi hadde vært på Bokmässan og jeg lengta etter sol og luft etter timesvis i bøkenes verden. En stor takk til dama med sølvhåret for at hun ikke oppdaga meg, hun må ha vært døv –  eller kanskje bare helt i sin egen verden. (De to første bildene er av Julia, Hilde og Johanna.)

Reklamer

I rykk og napp.

Jeg er ikke en person som greier å holde meg på den gyldne middelvei. Jeg er enten langt ut i den ene grøfta, eller langt ut i den andre. Den siste tida har jeg virkelig vært langt uti den ene grøfta, og har villet klare alt på én gang: lese alt før forelesninger, innrede rommet mitt, treffe gode venner i utlandet, fikse eksamener.. Vel. Når man prøver å gjøre alt på én gang så greier man det sjelden. Jeg hadde noen utrolig fine turer de to foregående helgene, og jeg har lest mange interessante (og noen mindre interessante) artikler, men jeg har sovet for lite og har ikke rukket over alt. Noe som kulminerte i at jeg (faktisk for første gang i mitt liv) strøyk så det sang på en deleksamen i matte på mandag. Da innså jeg virkelig hvor krevende dette masterstudiet er, og ordene Gosia (min polske venninne fra Træna i fjor som jeg besøkte i Manchester helga før prøva) sa tvang seg fram: «Du kan ikke lese alt! Det går bare ikke.» Og dermed innså jeg også at jeg må lære meg å prioritere.

Men mest av alt må jeg lære meg å takle hvordan det føles å ikke fikse alt. Det høres kanskje defensivt ut, og jeg vil ikke si at jeg er en spesielt defensiv person, men det handler vel mest om å være realistisk. Og om å ha en viss balanse.. Jeg kommer aldri til å bli en sånn person som utelukkende prioriterer studier framfor folk som er viktige for meg. For selv om jeg skulle være i stand til, teoretisk sett, å lese alt og å aldri henge etter med studier ved å ikke ta meg tid til annet, så vil det alltid skje ting som gjør at en trenger gode venner som er der. Men kanskje enda viktigere er det å ha gode venner som man kan skape fine minner med, og som kan være med på røske deg ut av det sporet du er i sånn at du ikke kjører deg fast i et monotont mønster.

Og.. uansett hvor mye jeg bestemmer meg for å bruke hele dagen på studier så funker det rett og slett aldri. På ett eller annet tidspunkt sier hjernen stopp, og jeg innser at jeg burde gjøre andre ting, som å vaske klær eller handle mat. Eller blogge.. Og da er det gjort.

De to siste helgene var luftlommer i en til tider ganske overveldende og stressende studietilværelse i Nijmegen. Jeg traff fine folk, og jeg fotograferte, noe som er en ultimat kombinasjon, egentlig.

Først, for to uker sida, var jeg i Göteborg og hadde en liten reunion med Julia, Johanna og Hilde fra Island i fjor sommer. Det var høst i lufta, det var første tur ut av Nijmegen siden jeg flytta hit, og det var nordisk språknerding og en svær bokmesse. Men mest av alt var det utrolig hyggelig.

BildeBilde

Så tok jeg en tur til Manchester med tog for å se Gosia igjen, over et år etter at vi møttes første gang – det var virkelig verdt turen, selv om jeg ikke rakk å kjøpe billett fra Nijmegen, blei oppdaga og måtte gå av for å kjøpe billett og ta neste tog, dermed mista toget til London og måtte ut med en god del pund for en ny billett fra London til Manchester. (Det gikk heldigvis knirkefritt på tilbaketuren.) Jeg gikk på muséer, prata litt bedre britisk engelsk for hver dag og hadde en serie nerdesamtaler med interessante folk på Gosias bursdagsfest. Det var et godt gjensyn! Hun og jeg skal fortsette å skrive lange mailer til hverandre om livet «i eksil», og om alt annet.

BildeBilde

Det var to små pustepauser.. I hvertfall nesten. Jeg brukte omtrent all min våkne tid på toget/flyet til og fra Göteborg og Manchester med en tettskrevet vitenskapelig artikkel på fanget, markeringstusj parat og notater i margen. Sånn er det visst å være masterstudent.