Om å drikke te.

Jeg er et tedrikkende nattdyr. Jeg tuller meg inn i et pledd, lister meg bort til kjøkkenbenken, tar ut en liten og svart kasserolle som jeg fyller med vann og setter på høyeste varme på ei av kokeplatene. Vannkokeren bråker for mye klokka 00:43 om natta. Jeg har fem sorter løsvekt-te, og alle sammen må man bråke litt for å drikke, hvertfall i et så stille hus som huset vårt er etter midnatt. Knitre, knitre..

DSC_3144

 Jeg har store Indiska-kopper som jeg fyller med flere desiliter te om gangen.

DSC_3150

Jeg lar alltid tehjertet mitt (ja, den har hjerteform) ligge i for lenge så det blir en bitter og glemsom smak på teen min. Men noen ganger har jeg oppi honning, og da er det ikke så farlig om jeg glemmer den litt.

DSC_3159

I natt falt valget på mango.

DSC_3148

Værsågod.

Innlegg blir til mens man skriver.

Undertegnede har jubla (dog en anelse rødmende) over Alexander Rybak, drukket te av typen «grønn gresshoppe» (uten gresshopper, men derimot med tørkede blomster i) og bruker disse to gjerningene som dårlig kamuflasje for at jeg må lage et innlegg der jeg registrerer meg på Bloggurat. Da var dét gjort, hvertfall.

Og mens vi er i gang med random stuff..

DSC_1006

Hvis du er sulten og befinner deg i nærheten av Pilestredet i Oslo kan du snike deg innat veggen, opp ei trapp og inn i byens mest nedtagga kafé – Blitz. Der får du akkuratt sånn baguett som Stine skal til å gafle i seg på bildet til 15 kroner. Stine er forøvrig min Tegan-and-Sara-gitar-H&M-kaffe-te-SingStar-sjiraffbestevenn, eventuelt bare bestevenn, og blogger om Monkey Business. Nå er det seint, men er man B-menneske, så er man det. Og vi er de mest effektive på jobb, i følge Aftenposten (creds til Anne-Line, fellow nattdyr).

Natta nå? Yeah, right.