Om å miste krefter, samle krefter, og å beholde dem.

Jeg får si (nesten som Herreavdelingen): det har vært litt av et år. Siden jeg blei ferdig på Blindern og flytta  til Nederland har det vært som å dumpe ned på en fremmed planet sånn studiemessig. Plutselig har jeg måttet skrive masse oppgaver, presentere studier innen felt jeg knapt/aldri har vært borti før, lese en haug med artikler og, ikke minst, kjenne på følelsen av å ikke forstå, følelsen av å ikke strekke til, følelsen av å få karakterer i alle valører. Jeg har virra rundt i fullstendig ukjent terreng det meste av tida, og har virkelig lagt merke til (og gleda meg over) de få øyeblikkene der jeg kjente at jeg var på trygg grunn. Forholdene tatt i betraktning har det meste gått bra, men ikke uten at det har kosta krefter. Det første semesteret er ennå ikke ferdig, men nå er det «bare» eksamener som gjenstår stort sett, og jeg har bestemt meg for at studiehverdagen min skal bli litt annerledes framover. Det vil si, hverdagen skal bli annerledes.

I juleferien tok jeg meg helt fri, og kjente hvordan kreftene pipla tilbake gjennom boksidene fra Tove Nilsens «Skyskraperengler»-trilogi eller bare å sitte foran en ovn med fyr i med Noa inntil meg. Jeg var ganske utmatta i november/desember, og sjøl om jeg elsker det jeg studerer skal jeg tillate meg å lese litt andre ting også. Rett og slett fordi det gir meg energi. Derfor fikk Knausgårds «Ute av verden» bli med til Nijmegen i kofferten – det er en roman som jeg har gleda meg lenge til å lese, og som jeg skal synke ned i før jeg legger meg til å sove mange kvelder framover. En annen ting er at jeg må bevilge meg sjøl minst én fridag i uka, og passe på å trene. Jeg tror aldri jeg har hatt så elendig kondis som jeg oppdaga at jeg hadde i juleferien – etter halvannen mil med rolig skigåing var jeg helt kaputt første juledag. For å overleve de til tider voldsomme mengdene av lesing og skriving er jeg simpelthen nødt til å komme i bedre form.

Omtrent sånn her var ferien:

jul01

Jeg starta en ny julaftentradisjon med Marthe Maren: skitur istedenfor «Tre nøtter til Askepott» og godterifrokost. Her iført mammas gamle, fine anorakk. Julaften var ellers ganske «same procedure», med mormor, morfar, mamma, pappa, Maia og meg (og Noa, da).

jul02 jul03 jul04 jul05 jul06

jul07

Første juledag var dagen da jeg dro på ski med pappa og Marthe Maren, og motvillig innså at halvannen mil var i overkant ambisiøst. Jeg fullførte kun ved hjelp av min velutvikla stahet. Så var det hytteromjul og hyttenyttår resten, med skiturer, lesing, spising, spilling og lesing:

jul08 jul09

Noa liker å sitte på fanget.

jul10 jul11

Champagne i ølglass og andakt på P1 (!). Det er nyttårsfesten sin, det.

jul12

Skjønner ikke hvordan det pelsdyret orker å ligge foran peisen. Men du kan se på uttrykket hans at han koser seg.

jul13 jul14

Dette er egentlig ikke noe nyttårsforsettinnlegg, men bare noen tanker om hva jeg skal gjøre for å ikke kjøre meg helt ned i kjelleren enda en gang. Jeg kjenner at ferien har gjort meg godt, og at jeg er klar for å stå på litt igjen, men med strek under litt.

Advertisements

5 thoughts on “Om å miste krefter, samle krefter, og å beholde dem.

  1. Du er tøff! Stå på videre, og pass på og lade opp batteriene inn i mellom. :) Har du fått nytt kamera? Innendørsbildene dine var veldig fine. :)

    • Ja, fikk meg det i fjor (Nikon D90). Det gamle takka for seg.. Men det er ikke kameraet som utgjør forskjellen, men objektivet jeg bruker – det er et sånt 50mm fast objektiv med blender ned til 1.8! Mye bedre å ta innebilder med, men jeg liker det generelt bedre. Med et sånt 18-55mm blir bildene litt «dratt» i sidene, litt sånn vidvinkel-aktig (spesielt på 18mm og rundt der). Det blir de ikke med et fast objektiv som det jeg har!

      • Jeg har fått meg et fast objektiv selv. Det er fine greier. Jeg liker fortsatt 18-55 mm og vidvinkel egenskapene når jeg tar landskapsbilder, og når trenger å zoome. Det blir så mye løping fram og tilbake med et fast objektiv. ;)

  2. Hei Heidi!

    Kjenner meg igjen i din kommentar: «kjenne på følelsen av å ikke forstå, følelsen av å ikke strekke til, følelsen av å få karakterer i alle valører». Sånn var det for meg å begynne på jusstudiet (og sånn er det egentlig fremdeles). Heldigvis er det deilig å føle at man lærer noe som er matnyttig, og samtidig som det er gøy å ha nye utfordringer. Håper du har det flott i Nijmegen selv om det er mye å gjøre – det ser jo veldig fint ut der! Magnus begynner forresten på doktorgrad i Aarhus på mandag – skummelt og spennende! Jeg drar etter på utveksling til høsten, tror jeg. :) Vi snakkes! Klemz fra JCA88

    • Hei Vilde – jeg har det ganske flott, ja. :)
      Aarhus høres jo veldig bra ut. Det var blant alternativene da jeg skulle søke master.. Er en by jeg godt kunne tenke meg å bo i en gang, og kjempefint universitet. Hils Magnus og de andre!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s