Svikefulle solstråler.

Jeg lå på gresset mellom Sophus Bugge og idrettsbygningen. Det var uklipt, langt gress, og litt fuktig. Enkelte vepser bzzzzz’a rundt meg og ville ha fest på kiwiskallet som lå ved siden av meg og som nettopp hadde bekledd en saftig kiwi. Som jeg hadde spist. Ja. Og så lå jeg altså der – la meg ned, var egentlig litt trøtt. Led jo av akutt uglesyndrom natta i forveien.. Og da jeg lå der, med hatten over ansiktet for å skygge for sola (sånn som man ser på film – always wanted to try it), kjente jeg høstmelankolien blande seg ut med en solvarm dette-er-siste-rest-av-sommer-følelse. De siste solstråleetternølerne skapte hverdagsmagi, og jeg lukka øynene og ønska at det bare skulle vare og vare.

Så kom det en sky, vinden begynte å blåse kjøligere. Det var det. Høst.

Advertisements

2 thoughts on “Svikefulle solstråler.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s