Klokker burde gå saktere om natta.

Ok, dette er ikke morsomt en gang. Ikke bare litt morsomt. Ikke sjarmerende, ikke det minste lille grann fint/koselig/stemningsfullt/[insert positive adjective here]. Det er rett og slett jævlig irriterende.

Klokka nærmer seg faretruende halv tre, den tikker, tid er en forbannelse tenker jeg her jeg sitter i stolen min med fullstendig og total lakenskrekk. Morsomt ord, egentlig – lakenskrekk. Men kjære hjernen min, KJÆRE HEIDIS HJERNE. Kan du være så snill å ikke tenke alle de millionene av tanker du har sendt gjennom nervetrådene dine i løpet av de siste seks kvarterene? Kan du slappe av? Chille’n, slække’n, ta det kuli? Can you, rett og slett, give me a break? For det her orker jeg bare ikke altså, kjære hjerne. Egentlig burde jeg sløyfe «kjære» – jeg er jo sint på deg.

Jeg prøvde å skrive det av meg. Prøvde å skrive ned alle tankene som krølla seg sammen og kleba seg fast, alle bekymringene, alle jeg-burde-ha-gjort’ene, alt jeg har glemt som jeg ikke må glemme mer, alt jeg skal i morra, og til helga, og neste uke, og etter eksamen, og-og-og..! Prøvde å snakke til hjernen via blekket mot arket, jeg skreiv det ned, alt sammen. Oppgitt som fy. Men det hjalp ikke. Og jeg gjesper, jeg er jo trøtt, men det hjelper lite når tenkeboksen går på høygir.

Så nå, som du kanskje ser, prøver jeg å blogge det av meg. Mon tro om det har en effekt, men det er jo verdt et forsøk.

S.O.S.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s