Om å være skeptisk.

Nå hørte jeg nettopp at det gikk i døra, at noen gikk inn på badet, og en liten stund etterpå hørte jeg doen spyle ned, og en ny dørlyd. Det bor altså noen ved siden av meg. I naborommet. Dagen starta med at jeg sov litt lengre enn jeg burde, forsåvidt helt normalt, og så registrerte jeg plutselig at noen fomla med låsen i den indre ytre døra (altså den som man må låse opp etter at man har gått inn døra til gangen og før døra til rommet mitt) . Det var vaktmesteren. Vi hadde en samtale gjennom døra mi (jeg hadde jo ikke stått opp) om dusjen som jeg hadde bedt om fiksing til, og den skal fikses, kanskje i neste uke. Og så, mens jeg stressa for å bli ferdig med å spise og vaske opp og fikse fasaden før jeg skulle få ræva i gir og på jobb skjedde det igjen. Noen prøvde å låse opp den indre ytre døra, men som tidligere den morgenen var jo døra åpen, og inn kom det skramlende en hel familie på fire med IKEA-møbler og esker på slep. Det skulle vise seg at dette var dagen da jeg skulle få hilse på min nye nabo, og jeg sa hei, jeg heter Heidi. Han, for ja, det er en han, en gutt/mann, sa navnet sitt, og det er altså han, gutten, eller mannen, som skal dele bad med meg. Virker jeg en smule skeptisk? Åneinei, slapp av. For vi veit jo alle hvor velduftende og skinnende herretoaletter pleier å se ut? My point exactly. Om jeg forhåndsdømmer han fordi han ikke er hunkjønn? Pff.

Advertisements

8 thoughts on “Om å være skeptisk.

  1. Hvis det viser seg at han er dårlig til å sikte, så finnes det et «spøkelse» som du kan plassere under doringen. Spøkelset hyler «SITT NÅR DU TISSER!» hvis noen prøver å løfte på den.

    Vet ikke hvor den kan kjøpes, dessverre :p

  2. Det spøkelset høres EPISK ut! Gosj, jeg vil ha et sånt, selv om jeg ikke egentlig trenger det. Om ikke annet så bare for å kunne løfte doringen og så ha et spøkelse rope til meg. Kommer til å le meg ihjel hver gang jeg går på do.

    Men du får ha lykke til med han nye naboen. Litt skeptisisme må til. Men forhåpentligvis blir du positivt overraska!

  3. Min herrenabo på studenthybel hadde hyllen over meg på badet. Det var sånne metallhyller med hull i. Av en eller annen grunn hadde han ikke for vane å skylle av den elektriske tannbørsten sin når han hadde pusset tennene. Så hver gang jeg kom på badet var det seige hvite rester av tannkrem og manne-spytt på alle tingene mine.

    Jeg tok igjen med å spille høy musikk om natta.

  4. Jeg merker at jeg plutselig ble veldig glad for at jeg bor i en privat leilighet som jeg bare deler med kjæresten min (og små pelsdotter som ikke bruker badet).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s