Vi skulle grille på Sognsvann. Det var fredag, jeg hadde akkurat kommet på besøk til Stine bestevenn og Nora, grillgrønnsaker var kjøpt, de to bakte potetene som befant seg i kjøleskapet var ferdiglagde (me hadde juksa litt..!), og vi tok med oss fleecepledd og traska opp fra Kringsjå.
Stine var grillmester.
Det var ganske folksomt der, men folk hadde begynt å rette blikket mot horisonten..
Allikevel tok vi det med ro.
Men, folk begynte til slutt å pakke sakene sine.
Stine fortsatte å grille aubergin og asparges, men holdt øye med himmelen..
Nora spiste med en bekymra rynke i panna.
Etterhvert så himmelen omtrent sånn ut.. Det lynte ustoppelig, og flere så seg nødt til å kaste inn håndkleet. Men ikke vi..
Selv om vi begynte å bli ganske bekymra.
Ok, da. Det var kanskje ikke en vanlig, hvit sky som tårna seg opp rett over hodene våre..
Åneei!
Var litt kaldt også.
Vi begynte kampen mot tordenskyen.
Hvorfor Nora dreiv med veska mi er jeg ikke sikker på, men jeg mista vannflaska mi i kaoset..
Stine tok ansvar for grillen. Nå begynte det å blåse opp for alvor!
Vi fikk bokstavelig talt bakoversveis.
Nora leiker i vinden, mens Stine er ansvarsfull og løper avgårde med engangsgrillen.
Så var det bare å stappe kameraet i veska, ta et pledd og løpe. Himmelen bare åpna seg, og det braka og sprakte rundt oss..
Og her kommer etternølerne inn på oppløpssida. Snart inne!
Fleecepleddene måtte vris opp. De funkervisst ganske bra som kriseparaply, men..
Så kunne vi sitte inne og være glad for at vi ikke måtte ut igjen den dagen.
Napoline så ganske uanfekta ut der hu lå i buret og chilla’n..
Og etter regnet kommer alltid sola.
