On the radio, uh-oh.

This is how it works
You’re young until you’re not
You love until you don’t
You try until you can’t
You laugh until you cry
You cry until you laugh
And everyone must breathe
Until their dying breath

No, this is how it works
You peer inside yourself
You take the things you like
And try to love the things you took
And then you take that love you made
And stick it into some
Someone else’s heart
Pumping someone else’s blood
And walking arm in arm
You hope it don’t get harmed
But even if it does
You’ll just do it all again

- Regina Spektor

And yes, henne skal man høre på, og se på, og beundre det nydelige pianospillet til. 10. desember, Rockefeller – lykke. Billetten ligger sammenbretta i lommeboka..

CocoRosie @ Cosmopolite.

På fredag hadde jeg det meget travelt. Jeg løp ut av lokalene til Håndverkeren i Oslo fra Ungdommens Klimatoppmøte og tok første trikk til Torshov. Klokka hadde allerede passert 21:30, og da jeg kom litt andpusten opp bakken til Soria Moria-huset med fine, gammeldagse søyler sammen med et par andre etternølere, slapp jeg inn med utskrevet billett i hånda. Jeg tok kameraet rundt halsen og gikk inn med garderobelappen innafor tightsen (i mangel på ei lomme). Resten er en eventyrlig historie om to søstre ved navn Bianca og Sierra som fikk enkelte publikummere til å strekke armene i været, vrikke på hoftene og lukke øynene. Vi skulle helst sett at de aldri gikk av scenen..

Fine vaarloek stod et par meter unna meg, og har skrevet om konserten sånn at du som ikke var der kan bli dratt inn i eventyret, og sånn at du som var der kan gjenoppleve det i tankene.